Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_155400} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Jeg skal ikke si at det er rotete, for det er jo slik naturen er. Fin skogstemning og et vidunderlig lys som du gjengir meget godt her.
Birger N.
et fint lys, gir en god stemmning.et bra bilde.
Jan O Ø.
Hei. Rotete bilde og hardt lys i deler av bildet. Som dokumentasjon:OK.
Mvh Jan O.
Judit W.
This is a very nice photo. The lighting among the trees in the background is beautiful. The details on the surface are amazing as well. I like the colours and the crop very much. All in all, your photo is a very well composed work!
Judit :)
Johan K.
Litt rotete er det... mest forstyrrende er den greina som stikker opp midt i bildet.
Utover det er det et flott lys her, som bidrar til riktig god ''skogsstemning'' :)
Johan
Odd E. k.
Et fint tjærn i skogen. Så og si et skarpt bilde med en fin dybdeskarphet og med en rolige fin naturlige farger i bladverket og trærne.
Det som trekker ned bildet ganske mye er alle de kvistene som dekker for speilbildet i tjærnet. Har de vært borte, har bildet blitt veldig bra. En fin komposisjon og beskjærning.
Hans Jacob H.
Man kan gjerne si at naturen er tilfeldig og rotete, og slik blir den vel også oppfattet av folk flest. En naturfotograf kan se på det som en unskyldning eller en utfordring. Blir det mer som en unskyldning er det ''enkelt'' å avbilde naturen på en måte som folk flest ser den, som en ''dokumentasjon'' på tilfeldigheter og rot. Derimot er det en utfordring å ta et godt naturfoto, å ''rydde opp'' i naturens rot. Å se etter helhetlig linjeføring, gjentagelse av former, spesielle kontraster etc. Det handler om å se naturen på en slik måte som folk flest ikke evner å se, å formidle mer en ''bare'' stemningen der og da. Dette er jo selvfølgeligheter for alle som tar naturfoto seriøst, og var ment som generell betrakning, for dette kan du jo, det har du vist før.
Når det gjelder dette bildet, synes jeg nok du langt fra er i mål. Mange positive elementer er det; dammen danner en bortimot ''lukket'' form, mange fine vertikale linjer i trærne bak, og en brukbar forgrunn. Jeg synes likevel at du ikke har maktet å løfte dette til noe særlig mer enn en grei dokumentasjon av et spennende sted. Øyet mitt savner sårt et pusterom i ''rotet'' og blir bare flakkende rundt og rundt. Kanskje en helt annen infallsvinkel hadde gjort seg her. Uansett et fint motiv med potensiale. :-)
Ronnie S.
Oi, her ble det mye fin konstruktiv kritikk! Motivvalget er vanskelig. Jeg elsker derimot både utfordringen i denne type motiv og gleden av å være tilstede i det. Derfor setter jeg umåtlig pris på grunngitte tilbakemeldinger. I dette motivet ser jeg jo at kvistene i midten er et uromoment, men samtidig så er de også et fokuspunkt. Uten kvistene ville det bli mye mer ''ufarlig og greitt'', men allikevel ville man savne et element å fokusere på.
Judit W.
Versjon #2 is very nice either!
Judit :)
Fred S.
Smårotete, men tiltalende og ''huldersk'' nordisk jungel, der soleihov og blå speiling er fine innslag.
vh fred
Odd E. k.
Versjon #1 eller #2 har ingen betydning, da tjærnet fortsatt inneholder de kvistene som dekker for speilbildet. Kvistene må fjernes etter mitt syn. Ønsker en å dokumentere naturens skaperverk slik det opprinnelig er uten noen form for korrigering er det fullt mulig. det er bare øyet som ser som bestemmer kvaliteten.
Ronnie S.
Altså...... det enkleste er å finne ''perlene'' i skogen og relativt ''lette'' motiver slik som f. eks dette bilde nr. 173077 er et eksempel på.
Valget med motivet vannhullet består da i følgende: Gå videre uten å bry seg med å fotografere, rydde opp i vannet før fotografering, eller retusjere vekk i ettertid og sitte igjen med et ''perfekt'' vannspeil slik ''vi'' egentlig vil ha det for vårt indre øye. Forutsetter selvfølgelig at motivet i seg selv er interessant for betrakteren.
Hans Jacob H.
Versjon 2 gir meg mer følelse av et vannhull ''dypt nedi'' skogen, siden trærne gir adskillig mer perspektiv på forholdene. Men vanskelige lysforhold her gjør dette vrient, så jeg kan forstå kuttingen din.
Et motiv som jeg ser for meg en dag med tykk tåke og duse farger, kanskje i sort/hvit. Da hadde jeg nok sett huldra...
Hilsen en hobbysynser som selv sitter i glasshus... hehe. :-)
Ann F.
Tror jeg er ganske enig med Hans Jacob Harseth her, i begge hans kommentarer
V2 ble ulike mye bedre, du konsentrerer det om motivet og lukker det bedre, den lyse himmelen som forsvant gjør at fargene spiller mer på lag.
Ang. dine tre valg:
1: utenkelig.
2: helst, hvis mulig, eller velge diverse vinkler og utsnitt. Et slikt sted kan man tilbringe lang tid ved.
3. nåja, da skal du kunne PS-håndverket godt for at det skal bli bra.
Mvh Ann
Kristoffer L.
Skogen og naturen er rotete. Vår tilsynelatende iboende trang til å pynte er kanskje et utslag av vår hang til å ta makten over naturen, og forme den i vårt bilde - bokstavelig talt, når vi snakker om fotografi. ;-)
Nå er ikke jeg akkurat den som har tatt mest naturbilder i mitt liv, snarere tvert i mot - men jeg er skogbruker, og har vært vant til å rusle omkring i skogen fra jeg var en neve stor. Mitt bilde av skogen og naturen er ganske sikkert et annet enn ''naturfotografens'', der han speider etter iøynefallende motiver, rene komposisjoner og majestetiske inntrykk. For meg er skogen - der den får holde på uforstyrret - rå og vill. Den tar seg til rette, tenker ikke estetikk, inneholder et mylder av arter og biotoper, og søker - med seg og sine - over år og århundrer å underlegge seg maksimalt av jordens overflate.
Vi er vant til (opplært til?) å tenke at ''naturen er vakker''. Kanskje er det tidligere tiders romantiske landskapsmalerier som har gitt oss denne ideen. Eller er det bymenneskets higen etter noe rent og uforfalsket? Og er den ikke vakker, så romantiserer vi den vakker. Men det er langt fra alltid at naturen er vakker, og da er spørsmålet om det er riktig å pynte og sminke på den.
Det er selvsagt helt greit å se seg omkring etter det kamerastandpunktet som fungerer best for formålet en har. Men å rydde naturen ''pen''? Fiske opp døde greiner av tjern, tråkke ned gress, sage av greiner og kappe ned kratt?
For meg ville det være forkastelig.
Etter min oppfatning ville slikt være å gi et idyllisert og uærlig bilde av motivet. Hvorfor skal alt være vakkert? Er det uryddig eller stygt, så bør vi akseptere at det er nettopp det. Kaos er kaos, og naturen er kaos. Innimellom er det allikevel mengder av ''lommer'' fulle av naturlig skjønnhet. Hvorfor ikke la det være med det?
Dette er min mening. Jeg aksepterer naturligvis at andre mener noe annet, men ut fra den bakgrunn og overbevisning jeg har, er dette det eneste logiske syn jeg kan ha på saken.
Bildet ovenfor synes jeg er en slik lomme full av naturlig skjønnhet. Jeg synes det er et realistisk og godt naturbilde, og kan ikke se at en ''opprydding'' her ville bidratt til å gjøre bildet ''bedre'' på noen måte. Jeg likte det svært godt. ;-)
- Kristoffer
Avsluttet .
Jeg har nok mest sansen for V2. Forøvrig enig med Hans Jacob Haarseth.
MvhJRH
Odd Tore S.
Naturens iboende rot er typisk og like fullt en vanskelig utfordring.
I v1 får den dominere i for sterk grad.
v2 lever bedre opp til tittelen slik jeg ser det. Likevel tror jeg at et mindre ''komplisert'' vannhull hadde vært en forbedring, og at valg av mer diffus belysning, gjerne med anstrøk av tåkedis, hadde kledd motivet mye bedre. Og, ja, jeg vet at det ikke var sånn den dagen, men denne typen motiv er det verdt å jobbe videre med!
Odd Tore
Arne S.
Opplevelsen av skogens ro(t) i naturen og i et fotografi representerer to forskjellige tilstander. Naturens orden (og rot) danner sitt eget mønster som vi lar oss fascinere av, når vi et midt inne i den. Ganske enkelt fordi vi er en del av naturen. Andre sanseinntrykk - som lukt, lyd og berøring - bidrar til å forsterke opplevelsen av fullkommenhet i naturen.
Alle steminger og opplevelser skal ikke fotograferes.
Fotografiet er en visuell kommunikasjonskanal som (også) appellerer til andre deler av den menneskelige hjerne. Vi opplever en distanse til motivet - situasjonen/opptaksøyeblikket - fordi vi ikke ser helheten og ikke bruker hele sanseapparatet.
Derfor bør fotografen tilstrebe en orden - en komposisjon - som kan lede betrakteren inn i motivet. Bildet gir meg assosiasjoner, men det er ikke nok til å definere motivet som et godt fotografi. Konkret bør trestammene i bakgrunnen beskjæres helt ned til roten (under feltet med solstreif). Nå er trærne kuttet (dramatisk) midt på stammen og virker negativt inn på den naturstemningen du ønsker å lede betrakteren inn i. Speilingen i vannet danner en tilstrekkelig vertikal bevegelse.
Hederlig forsøk, men du er ikke i mål med dette.
Ronnie S.
Takk skal dere ha for for seriøse innspill og at dere tar dere tid til å tenke over mine utspill. Heldigvis så er det ingen lett vei til å lage det ultimate bildet. Det aller viktigste med fotografi er jo å kommunisere, og ta med opplevelsen via bildet og meddele dette til de som VIL motta. Ser at det er spesielt to oppfatninger fra dere som begge er like viktige. Den ærlige naturen og det ryddige fotografiet. Noen ganger lar det seg gjøre og forene de to dimensjonene, andre ganger må man dessverre nøye seg med, eller velge, det ene.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Mvh Jan O.
Judit :)
Utover det er det et flott lys her, som bidrar til riktig god ''skogsstemning'' :)
Johan
Det som trekker ned bildet ganske mye er alle de kvistene som dekker for speilbildet i tjærnet. Har de vært borte, har bildet blitt veldig bra. En fin komposisjon og beskjærning.
Når det gjelder dette bildet, synes jeg nok du langt fra er i mål. Mange positive elementer er det; dammen danner en bortimot ''lukket'' form, mange fine vertikale linjer i trærne bak, og en brukbar forgrunn. Jeg synes likevel at du ikke har maktet å løfte dette til noe særlig mer enn en grei dokumentasjon av et spennende sted. Øyet mitt savner sårt et pusterom i ''rotet'' og blir bare flakkende rundt og rundt. Kanskje en helt annen infallsvinkel hadde gjort seg her. Uansett et fint motiv med potensiale. :-)
Judit :)
vh fred
Valget med motivet vannhullet består da i følgende: Gå videre uten å bry seg med å fotografere, rydde opp i vannet før fotografering, eller retusjere vekk i ettertid og sitte igjen med et ''perfekt'' vannspeil slik ''vi'' egentlig vil ha det for vårt indre øye. Forutsetter selvfølgelig at motivet i seg selv er interessant for betrakteren.
Et motiv som jeg ser for meg en dag med tykk tåke og duse farger, kanskje i sort/hvit. Da hadde jeg nok sett huldra...
Hilsen en hobbysynser som selv sitter i glasshus... hehe. :-)
V2 ble ulike mye bedre, du konsentrerer det om motivet og lukker det bedre, den lyse himmelen som forsvant gjør at fargene spiller mer på lag.
Ang. dine tre valg:
1: utenkelig.
2: helst, hvis mulig, eller velge diverse vinkler og utsnitt. Et slikt sted kan man tilbringe lang tid ved.
3. nåja, da skal du kunne PS-håndverket godt for at det skal bli bra.
Mvh Ann
Nå er ikke jeg akkurat den som har tatt mest naturbilder i mitt liv, snarere tvert i mot - men jeg er skogbruker, og har vært vant til å rusle omkring i skogen fra jeg var en neve stor. Mitt bilde av skogen og naturen er ganske sikkert et annet enn ''naturfotografens'', der han speider etter iøynefallende motiver, rene komposisjoner og majestetiske inntrykk. For meg er skogen - der den får holde på uforstyrret - rå og vill. Den tar seg til rette, tenker ikke estetikk, inneholder et mylder av arter og biotoper, og søker - med seg og sine - over år og århundrer å underlegge seg maksimalt av jordens overflate.
Vi er vant til (opplært til?) å tenke at ''naturen er vakker''. Kanskje er det tidligere tiders romantiske landskapsmalerier som har gitt oss denne ideen. Eller er det bymenneskets higen etter noe rent og uforfalsket? Og er den ikke vakker, så romantiserer vi den vakker. Men det er langt fra alltid at naturen er vakker, og da er spørsmålet om det er riktig å pynte og sminke på den.
Det er selvsagt helt greit å se seg omkring etter det kamerastandpunktet som fungerer best for formålet en har. Men å rydde naturen ''pen''? Fiske opp døde greiner av tjern, tråkke ned gress, sage av greiner og kappe ned kratt?
For meg ville det være forkastelig.
Etter min oppfatning ville slikt være å gi et idyllisert og uærlig bilde av motivet. Hvorfor skal alt være vakkert? Er det uryddig eller stygt, så bør vi akseptere at det er nettopp det. Kaos er kaos, og naturen er kaos. Innimellom er det allikevel mengder av ''lommer'' fulle av naturlig skjønnhet. Hvorfor ikke la det være med det?
Dette er min mening. Jeg aksepterer naturligvis at andre mener noe annet, men ut fra den bakgrunn og overbevisning jeg har, er dette det eneste logiske syn jeg kan ha på saken.
Bildet ovenfor synes jeg er en slik lomme full av naturlig skjønnhet. Jeg synes det er et realistisk og godt naturbilde, og kan ikke se at en ''opprydding'' her ville bidratt til å gjøre bildet ''bedre'' på noen måte. Jeg likte det svært godt. ;-)
- Kristoffer
MvhJRH
I v1 får den dominere i for sterk grad.
v2 lever bedre opp til tittelen slik jeg ser det. Likevel tror jeg at et mindre ''komplisert'' vannhull hadde vært en forbedring, og at valg av mer diffus belysning, gjerne med anstrøk av tåkedis, hadde kledd motivet mye bedre. Og, ja, jeg vet at det ikke var sånn den dagen, men denne typen motiv er det verdt å jobbe videre med!
Odd Tore
Alle steminger og opplevelser skal ikke fotograferes.
Fotografiet er en visuell kommunikasjonskanal som (også) appellerer til andre deler av den menneskelige hjerne. Vi opplever en distanse til motivet - situasjonen/opptaksøyeblikket - fordi vi ikke ser helheten og ikke bruker hele sanseapparatet.
Derfor bør fotografen tilstrebe en orden - en komposisjon - som kan lede betrakteren inn i motivet. Bildet gir meg assosiasjoner, men det er ikke nok til å definere motivet som et godt fotografi. Konkret bør trestammene i bakgrunnen beskjæres helt ned til roten (under feltet med solstreif). Nå er trærne kuttet (dramatisk) midt på stammen og virker negativt inn på den naturstemningen du ønsker å lede betrakteren inn i. Speilingen i vannet danner en tilstrekkelig vertikal bevegelse.
Hederlig forsøk, men du er ikke i mål med dette.