Mannen i stripete er husverten min. På en av våre turer kjørte han denne veien for å se om det var noe salt å få kjøpt. Normalt har han gjort dette etter en tur til flyplassen. Men nå går alle utendsflygningene på natta og da er det ingen her som selger salt.
Nå er egentlig hans riktige navn Patrichio, men her borte blir ofte navn nå forkortet til en engelsk versjon. Dattera til Patrick heter Sebastina, men bruker bare Tina. Sønnen heter Manuel, men bruker bare Manu. Pedro blir til Peter f.eks. Mange portugisiske navn her da jo Goa var portugisisk koloni fra 1510 til 1961 - m.a.o. 451 år. Nå er engelske navn mer på vei inn.
Bilen på bildet har gått som taxi i 6 år nå og må snart pensjoneres så neste gang blir det en mer moderne bil - med dieselmotor for utgiftene må ned da bensina har steget raskt i pris her borte nå. På folkemunne kalles disse bilene matchboxes = fyrstikkesker.
Prisen på saltet er 50 rupi pr. box av de som man ser dama har fylt opp. I norske kroner kan du dele på 8,8 og finne prisen sånn noenlunde etter gjeldende kurs.
Etter dette kjøpet lå det salt på sekker og lakener etc. utover hele her i flere dager for å tørke. For et par uker siden var det rød chilli som gjennomgikk samme prosess.
Forberedelsene til monsunen er allerede igang. Under værste monsunregnet er det omtrent umulig å gå ut så ting kjøpes inn på forhånd - og nå er turistsesongen nærmest slutt og penga i boks.

http://pbase.com/kneppen